Soga om Olav Tryggvason er ei av sogene i Snorre Sturlusons historieverk. Denne teksten er en kongesoga som er skrevet ned i 1230 årene. I håndskriftene der Soga om Olav Tryggvason er skrivet ned, er det større variasjon i stavemåten av ord enn det vi ser i teksten. Det er fordi at de som gav ut mellomaldertekster på 1800-1900 tallet, normaliserte språket så det ligger nært opp til den islandske skriftnormalen på den tiden. De gjorde det fordi de mente at det ville bli lettere å lese.
Sånn som jeg forstår teksten virker det som Halldor erter kringerene, så de blir sinte og slåss mer.Teksten gjør så man får et bilde av Olav Tryggvason og mennene hans at de er veldig store og sterke, og at de vet hva de driver med. De er flinke til å sloss og kjempe.
Særtrekk ved språket og formen i skaldediktningen er at den har en enkel setningsstruktur. Den er objektiv, sånn som kongesogene er. Den har diktning inni seg. Språket i endel av replikkene rimer, mens det gjør ikke referatet. Jeg syntes også at replikkene er lettere å skjønne enn referatene.
